Oppvekst​

Ingen har satt Kløfta mer på kartet enn Stein Ove Berg. Kløfta var også stedet som skapte poeten og visesangeren Stein Ove, som ble norsk folkeeie på 70- og 80-tallet. Under Stein Oves oppvekst på 50- og 60-tallet, var Kløfta en stabil, stille og ganske kjedelig stasjonsby.

Navnet (Kløften) skyldtes det viktige veidelet der Kongsvingervegen tok av fra Trondheimsvegen (E6). Stedet lå midt i et stort landbruksområde med skog, treforedling og jernbane. I Stein Oves barndom var hest mer i bruk enn bil og traktor.

For Stein Ove fremsto skauen som endeløs. Han og kompisene kunne dra på spennende turer ut i villmarka fra barndomshjemmet på Ilevegen.

​

Ei ny tid​

​Fra slutten av 60-tallet skulle Stein Ove oppleve stadig større endringer i nærmiljøet. Skau og landbruksjord ble plutselig erstattet med landsfengsel, hundrevis av brunbeisede rekkehus, firefelts motorvei, tusenvis av nye innbyggere med mer. Det tok ikke lang tid før poetiske beskrivelser av den nye tida fikk takt og tone. “Vise om ei ny tid” er en lyrisk protest forkledd som vårvise om Kløfta. Denne visa ble fremført under Spellemannsprisen i 1975, med komp fra Kringkastingsorkesteret.*

​

Tilsvarende tekster om de store endringene i Stein Oves omgivelser finner vi i “Bilfri søndag” og “La meg dra dit igjen”. Hans første visebok kom i 1973 og het “Hestehov og brun beis”.

 

Samfunnsengasjert​

Stein Oves største slager “Manda’ morra blues” beskriver pendlertilværelsen for en industriarbeider bosatt i en “soveby” utenfor Oslo. Han skrev også viser om flere samfunnsaktuelle temaer samt noen arbeidersanger.

Lokalt engasjerte Stein Ove seg i tiltak for å forene innflyttere og opprinnelig befolkning. Han var aktiv i etableringen av viseklubben “Vocus”, etablerte AUF-lag, og bidro til etableringen av ungdomsklubb og teatergruppe på Kløfta. Han ble også innvalgt i Herredsstyret.

 

Artistkarriere

Stein Ove likte mennesker og ble selv godt likt av de fleste han møtte. Kombinasjonen av sjarm, pågangsmot, skapertrang, god stemme og musikalsk talent skulle endre livet fullstendig for Stein Ove.

Mange kan beskrive følelser og engasjement i lyriske vendinger, men å skape en artistkarriere krevde adskillig mer av en forsiktig ung mann fra Kløfta. Han hadde god kjennskap til gamle artister som Alf Prøysen, Erik Bye og Vidar Sandbekk, og fulgte sporet etter disse til NRK og Otto Nielsens “Søndagsposten”. Det ble umiddelbar suksess og nye viser trillet stadig ut av radioen på søndager fra 1971 og utover. Stein Ove fikk også medvind av visebølgen på 70-tallet. Radiosuksess ledet raskt til kjendisstatus med TV-opptredener, omtale i aviser og magasiner, turneer osv.

Han ble selvsagt fanget opp av plateselskap, managere og arrangører. I perioden 1974 til 1981 ga Stein Ove ut 8 album og hadde et stort antall slagere på Norsktoppen, f.eks “Manda’ morra blues”, “*Kommer nå”, “Rollebytte i oppgang A” og “Ikke gråt om det er vinter og det snør”.

 

Hva med livet?

​I visene “La meg være stille”, “La meg dra dit igjen” og “Mi lyre” signaliserer Stein Ove at livet som rikskjendis ikke var enkelt. Det ble ofte både tomt og tungt når scenelyset og varmen var slått av. En følelsesmessig berg- og dalbane var han ikke alene om i kunstnermiljøet.

Stein Ove trodde han kunne styre “selvmedisinering”, men selvsagt med noe vekslende hell. Når man først har kommet på artist-toget er det vanskelig å hoppe av. Vi som var nær Stein Ove så utfordringene og deltok ivrig i hans hestehobby, sykkeltrening, boksing og andre aktiviteter. For Stein Ove hjalp det også at noen gode venner tok oppgaven som sjåfør, bassist, turnémanager o.l., slik at nedturene ikke kom i ensomhet.

En fin avveksling fra dette oppsto da Stein Ove og fire medmusikanter etablerte visebandet “Kniplia Pukkverk” i 1976. “Kniplia Pukkverk” hadde stor suksess bl.a. med “Fraflyttingsvise” som ble en landeplage, men allerede i 1977 valgte Stein Ove å prioritere solokarrieren med norgesturné og ny plateutgivelse.

Full av pågangsmot startet Stein Ove turnéen i 48 minusgrader i Pasvikdalen med nyinnkjøpt stasjonsvogn, tilhenger, komplett lydutstyr og nyanskaffet schæfer-valp. Parallelt med en travel artistkarriere ga han ut totalt 4 bøker med dikt og viser.

​

Familie

Han var lenge kjæreste/samboer og etter hvert ektefelle til Ellen Granli fra Kløfta. I 1978 fikk de datteren Stine Mari. Utfordringen med å være turnerende artist og småbarnsfar er godt beskrevet i “Stine Maris vise”. Ekteskapet sprakk, og Stein Ove ble nødt til å prioritere rollen som pappa i lange perioder. Dette resulterte i flere gode viser om barn og oppvekst. I 1982 fant han igjen kjærligheten. Han ga avkall på karrieren som artist og levde i mange år et stille liv med kone og to døtre i Aurskog.

​

Den Siste Visa

Selv om Stein Ove visste at artistlivet var vanskelig for ham å håndtere gjorde han et comeback på slutten av 90-tallet. Like før sin død i 2002 ga han ut et nytt album hvor noen av visene var inspirert av hans nyvunnen kristne tro. Etter hans død har gamle visekompiser, i samarbeid med Kløfta Rotaryklubb, Kløfta Vel og Venneforeningen Kløfta gamle skole reist et minnesmerke over Stein Ove bak Kløfta Gamle skole. Årlig arrangeres en enkel Stein Ove Berg-festival på Kløfta og på Jessheim er viseklubben “Vocus” gjenfødt.

​

Kløfta, april 2026

Asbjørn Berg

​

 

​​​

* Stein Ove fikk Spellemannsprisen i kategorien Viser samme år for albumet “Visa di”. Han fikk også Språklig Samlings litteraturpris i 1976 og LOs Hederspris i 2001.