Styret i Kløfta Vel lanserte ideen om et stort forsamlingshus på Kløfta allerede under krigen. Det tok tid å skaffe egnet tomt. Den ble klar i 1951. Tegninger ble utarbeidet, og kostnadene ble beregnet. Ved innvielsen kunne formannen i velet, Gustav Bjerke, fortelle at gjelden var på 270.000 kroner. Da hadde velet i tillegg gått inn med 100.00 av egne midler og en betydelig dugnadsinnsats. De totale kostnadene var på ca. 500.000 kroner. Det tilsvarer 5,8 mill. kroner i dagens pengeverdi. Et stort prosjekt for en velforening som utelukkende bestod av frivillige tillitsvalgte. Flere av disse garanterte privat for tilleggslån som etter hvert ble nødvendig.

​

Kløfta Velhus stod ferdig i 1958. Bygningen inneholdt da kinosal, folkebad med dusjer og badstue, vaktmesterleilighet og møtelokale. Kløfta Idrettslag hadde anlagt nytt stadion tett inntil velhuset, og utøverne der fikk garderober i kjelleren. Ullensaker Sparebank leide lokalet som egentlig var tiltenkt kafédrift.​

 

I 1961 ble badet besøkt av 1.994 voksne og 299 barn. Kinoen viste 186 spillefilmer. 35.641 voksne og 6.723 barn besøkte kinoen. På den tiden bodde det ca. 600 personer på Kløfta!