Henrik Wergeland levde fra 1808 -1845. Hans far Nicolai søkte prestekall i Eidsvoll, etter at han hadde vært en del av Eidsvoll Forsamlingen i 1814.

Det var to dagsreiser fra Eidsvoll til Oslo, eller Kristiania, som det het den gangen slik at familien fra Eidsvoll nok overnattet her i Ullensaker på veg til og fra byen. Prestegården var pliktig til å ta i mot vegfarende til mat og overnatting.

 

Ulrik Fredrik Bøyesen kom som sogneprest til Ullensaker i 1825. Her rev han den gamle bygningen og bygget det huset som fortsatt står.

Det ble ferdig i 1826 - det er 200 år i 2026 - og et av to bygg i Ullensaker som er fredet. Dammen i prestegårdshagen skal være sønnen August Fredriks verk, sammen med gårdens husmenn. Midt i dammen ble det anlagt en øy med lysthus. Gammel historie sier at det før dette var en større karpe damm her.

​

Vet vi sikkert at Henrik Wergeland har vært her? Han har selv skrevet om det i "Hasselnødder".

Han beskriver reisen fra Eidsvoll prestegård til Ullensaker prestegård som et "Helvedes jevndøgn".

Henrik reiste fra stallen i Eidsvoll prestegård tidlig en morgen i januar for å forvisse seg om at hans elskede Hulda Malte hadde fått hans frierbrev, som var sendt med posten. Sogneprest Bøyesen hadde ikke ventet noen post den dagen. Etter mye mas fra Henrik dro Ola gardskar til postkontoret som da var ved Gamle Kløfta i krysset der den Trondhjemske kongevei gikk nordover og den Wingerske Kongevei startet østover. Her gikk vegen i en kløft i terrenget og derfra har stedet sitt navn.​

Ola kjørte den Wingersk kongevei som var fra 1000-tallet. Det var vegen som Olav den hellige brukte for å komme til Gardariket (nåværende Ukraina).

Dette var hovedvegen østover til Sverige helt til Rv 2 ble bygget. Den var ferdig i 1901, med offisiell åpning i 1902. Dammen og plassen rundt Wergelands øya ble nok mindre etter at den nye vegen kom. Det var frukt og grønnsakshage helt fra parken rundt prestegård bygningen og ned til øya. Det gikk en fin sti å gå i midten.

Men tilbake til brevet Henrik hadde skrevet og sendt til Ullensaker prestegård, da han visste at Hulda var der. Det han ikke visste var at Hulda var hemmelig forlovet med Henriks venn, August Fredrik Bøyesen.

Hulda mottok brevet, gikk inn i et siderom, leste brevet, og Henrik fikk nei igjen.

​

Dette var tredje gang han fridde til Hulda. Vi har dato og året, det var 20 januar 1827. Dette vet vi da han skrev og fortalte det til sin venn Magnus.

Henrik ble tilbudt å overnatte til neste dag, men var så skuffet over avslaget at han selte på Blakken og fór nordover i vinternatten og ble mottatt av stallkaren akkurat et døgn etter at han startet denne turen.                                                                               

- Kari Eriksen.

 

Et lite etterskrift.

Historien--Sannheten endrer seg med års mellomrom.

Wergelands øya ble utradert da Brønnloven kom i 1950 årene.

Alle dammer, branndammer og gårdsdammer skulle gjerdes inn eller dreneres ut. 50 år etter ser man hvor viktig slike dammer er. De må vernes for blant annet frosker, padder og salamandere.

Da den nye motorveien ble bygget østover fra Kløfta, gravde de gladelig over den Wingerske kongevei fra 1000 tallet. Det ble heller ikke laget en undergang slik at vegfaret kunne brukes av gående. Odd Rygh, da lærer i naturfag på Vesong ungdomsskole, kunne fortelle at dammer med salamander gjorde at vegen måtte endre trasé.

Men den nye vegen åpnet opp for noe annet.

Vegvesenet opplyste at de ville gjøre noe for å stadfeste kulturhistorie på stedet

da den nye E16 ødela mye.

Bjørg Vikne Dæhlie etterspurte Wergelandsøya. Dette førte til at Venneforeningen "Kløfta gamle skole" inviterte flinke foredragsholdere til menighetssalen i Ullensaker kirke 11 april 2002. 60-70 personer kom og hørte på. Et styre ble dannet for å igangsette arbeidet med å gjenskape Wergelandsøya. Leder: Trond Lyftingsmo. Medlemmer: Tore Jødhal, Sverre Bogstad, Åse Ask, Arvid Bratlien. Konsulent Bjørg Vikne Dæhlie.

Grunneier, nå Allstad. ga sitt ja til arbeidet. Dyktig arbeide av styret medførte flott resultat og Vegvesenet betalte alt, også planteplan og planter. Og sist men ikke minst: Ullensaker kommune påtok seg vedlikehold av parken.