AV SVERRE STØVERUD

Artikkel fra "Historiske Glimt" nr 2 2021

​

Hausen er en husmannsplass som opprinnelig

hørte til Nedre Nesten, gnr. 87, bnr. 2. Den

eldste og antakelig den lengste delen av denne

husmannsplassens historie blir beskrevet i Ivar

Sanneruds bokverk om husmannsplasser i

Ullensaker. Men det knytter seg en historie til

denne plassen fra 1900-tallet, da området ikke

lenger var husmannsplass, som er mindre kjent.

​

Far min, Erling Støverud, var født og oppvokst

på Støverud og gikk på Algarheim skole fra 1915

til 1922. Skolevegen hans var delvis Gamle

Algarheims veg. Ca. 100 m nordover fra der

Gamle Algarheims veg tar av fra nåværende

f.v. 174 (Algarheims vegen), tar vegen til Hausen

av. Der er det ei lita slette som kalles for

Mateatomta. Da far min gikk på skolen, lå det et

hus der som like etter år 1900 var flyttet dit fra

Hausen. Navnet har stedet fått etter kona som bodde der, og som var enka etter den siste husmannen der, Jakob Hausen.

​

Så lenge Hausen var en vanlig husmannsplass, var det bare området på toppen av bakkene som ble dyrket, dvs. 8 -10 dekar, kanskje noe meir. Men den største delen av det nåværende Hausen består av mest temmelig bratte bakker som ble nydyrket under første verdenskrig for å produsere korn som var mangelvare i Norge i krigstida.

​

Da verdenskrigen var slutt, og det ble mer normale tider, ble det for tungvint og ulønnsomt å fortsette med korndyrking i de bratte bakkene. På den tida var også husmannsvesenet i ferd med å bli avviklet. Det er uvisst når det skjedde, men antakelig en gang på 1920-tallet ble Hausen solgt fra Ole Larsen Nesten til Hans Jensen Fonbæk som den gangen eide Fonbekk, gnr. 113, bnr. 3 og 4 og flere andre eiendommer. På Fonbekk var det mange dyr og stort behov for beite – det passet Hausen bra til.

​

Når mjølkekuene fra Fonbekk var på beite i Hausen for første gang, veit jeg heller ikke. Men det skjedde antakelig ikke så lenge etter at husmannsplassen hadde skiftet eier. Det trengtes sikkert en del forberedelser før det kunne skje. I Hausen stod det en gammel låve like ved en gjengrodd flåbrynn; låven ble ominnredet med båser i begge endene. Der kunne kuene bindes når de skulle bli håndmjølket, det trengtes også nye gjerder og brønnen måtte renskes opp.

​

Mjølkekuene fra Jensen på Fonbæk var i Hausen minst to måneder om sommeren, som regel lengre. I den tida jeg husker var det to av Fonbekk-kara som gjorde «Hauseturen» to ganger daglig. Da kjørte de ofte med traverhesten «Monark» som hadde mange premier fra travløp på Kulmoen og om vinteren på Nordbytjernet. Når de skulle til Hausen for å mjølke, hadde de med seg to 50-liter mjølkespann, to mjølkebøtter og ei bøtte til å hente vatten fra flåbrynn. Når de kom til Fonbekk-krysset på heimturen, reiste kjørekaren rett til Algarheim Meieri med mjølka, mens den andre gikk heimatt til Fonbekk.

​

Jeg fikk ofte være med på Hauseturen – det var greit å ha med en guttunge til å lokke opp og att de tre grindene som var mellom Algarheims vegen og Hausen. Når det var fint vær, kunne jeg også benytte anledningen til å bade i Hausebekken mens «kara» mjølket kuene.

​

Arstukuene var på sommerbeite i Hausen til ca. 1950. Seinere er området brukt til ungdyrbeite – etter hvert for begge gardene på Nedre Fonbekk, men også i noen år ungdyr fra «Nesti». Det har vært kuer og kalver i Hausen senest sist sommer.

​

Du kan lese andre artikler her.

Utgaver av "Historiske Glimt" kan bestilles her.

​

​